Bika
om langferdsseiling i liten båt
Oppussing av båt
Vi satte båten på land den første vinteren. Det første vi gjorde var å undersøke skroget for plastpest. I tillegg slipte vi skroget helt ned og la på tokomponent epoksyprimer. På fribordet brukte vi tokomponent maling og, blandet riktig med tynner, så ble resultatet overraskende bra. Vi ville ha så få skroggjennomføringer som mulig, og fjernet toalettet og vasken. Det er enklere med bøtter. Fire år senere, i Texas, fjernet vi den siste skroggjennomgangen, og hevet cockpitdørken godt over vannlinja.
Vi byttet spritblusset ut med en gasskomfyr, og gjorde en av cockpitbenkene om til selvdrenerende gassrom. Videre bygde vi en kjøleboks med opptil 10 cm isolasjon. Den holder kjøleskaptemperatur i tre uker om vi har nedi to 10-liters dunker med vann, ihvertfall med norske sjøtemperaturer. (Under reisen gidder vi ikke å bry oss om is, og bruker bare boksen til vanlig matlagring.) Vi lagde nye madrasser og trekk, sydde leseil med navn, bygde smarte hyller der det var ledig plass og fjernet innenbords-motoren. Istedet laget vi feste for påhengs, og kjøpte en brukt Mercury 4hk. Vi installerte et vindror. Oppussingen foregår kontinuerlig underveis. Bilder av båtinteriør med videre kan ses HER.
Bo i båt
Vi var heldige og hadde tilgang på landstrøm, dusj, do og vaskerom på brygga. Hos Henriks foreldre fikk vi lagre seil, gummibåt og andre ting vi ikke trengte ombord for vinteren. Etter siste høstseilas pakket vi båten inn i pressening, noe som både isolerte og ga oss et stort, halvtørt dekk til oppbevaring.
Kondensen slipper man ikke unna i båt. Med kald sjø noen millimeter fra en oppvarmet salong, er det bare å akseptere at det blir fuktig langs skrogsiden. Vi fjernet plastbunnene under madrassene til fordel for vanlige sengebunnsspiler, som ga mer lufting, og nesten ingen fukt. Vi sydde sengetøy av fleece, en enorm forbedring fra de klamme bomullslaknene.
Vi hentet kaldt vann i en kran på brygga, vasket klærne våre for hånd og måtte ut i regnet for å gå på do. Etter noen uker hadde vi fått erfaring med mugg, rustangrep og den berømte båtlukta. Etter en måned lærte Henrik å forsere luka ned til salongen uten å slå skuldrene. Litt etter litt innfant Nina seg med at det ikke var plass til alle klærne, alle skoene og alle bøkene hun hadde tatt med.
Etter hvert som tiden gikk ble vi stadig mer av-materialisert, og merket at vi trivdes med båtlivet. Vi satt bøyd over verdensatlaset, og drømte om alle stedene vi kunne besøke. Vi bakte kaker med den nye gasskomfyren. Inviterte venner på te. Og hadde hjemmekinokvelder med popcorn og dvder.
Å bo om bord før avreise har vært veldig nyttig, særlig siden båten er så liten. Vi føler oss trygge på at vi vil takle å bo tett sammen over store hav. Vi kjenner alle krinker og kroker om bord, vet hvor kondensproblemene er størst og har et mer realistisk bilde på hvor lite vi egentlig trenger av personlige effekter.
I varmere strøk forsvinner kondensen.